Hvordan virker skjoldbruskkjertelhormonene?
Skjoldbruskkjertelens store betydning kommer tydelig frem gjennom virkningen av hormonene. Syntesen av T3 og T4 reguleres av TSH, som frigjøres fra hypofysen. I blodet finnes en liten andel i fri form, mens mesteparten er bundet til proteiner. Hos katter er de viktigste bindingsproteinene prealbumin og albumin. Hormonenes hovedfunksjon er å regulere stoffskiftet. De aktiverer omsetningen av karbohydrater og fett i kroppen ved å påvirke enzymene som deltar i prosessene. De stimulerer syntesen av betaadrenerge hormoner i vevet, noe som aktiverer det sympatiske nervesystemet. De påvirker også hjertet og øker minuttvolumet som følge av høyere systolisk blodtrykk og raskere hjertefrekvens.
Jod – nødvendig for kjertelens funksjon
Når vi hører om sykdommer i skjoldbruskkjertelen hos både dyr og mennesker, er jod sannsynligvis det første vi tenker på – og med god grunn. Jod har nemlig stor betydning for kjertelens funksjon og er nødvendig for produksjonen av T4 og T3. I et BARF-kosthold tilføres jod gjennom matvarer som fisk, sjømat og alger. Når det gjelder alger, må vi huske at jodinnholdet varierer avhengig av blant annet hvilken del av thallus som brukes, algens alder og voksested. Kontroller alltid deklarasjonen for det aktuelle partiet på emballasjen til et Kelp-basert tilskudd. For mye jod i kroppen kan føre til hypertyreose, som er en av de vanligst diagnostiserte endokrine sykdommene hos eldre katter. Tilstanden kjennetegnes av vekst i skjoldbruskkjertelvevet og for høy produksjon av T3 og T4. Syke katter går ofte ned i vekt, urinerer oftere, har økt tørste og er dessuten hyperaktive. Oppkast og diaré kan forekomme. Pelskvaliteten blir også dårligere, og hjertefrekvensen øker. Et kosthold med begrenset jodinnhold har stor betydning ved behandling av hypertyreose. I tillegg er det viktig å unngå godbiter og tilskudd som inneholder jod. Katten må heller ikke spise byttedyr den har fanget. Nivået av skjoldbruskkjertelhormoner bør kontrolleres regelmessig. Et for lavt nivå av skjoldbruskkjertelhormoner i blodet kan også være farlig. Da oppstår hypotyreose, som hos katter for eksempel kan være en komplikasjon etter kirurgisk behandling eller behandling med radioaktivt jod for hypertyreose. Primær hypotyreose forekommer langt sjeldnere enn hypertyreose. Tilstanden kjennetegnes av vektøkning, apati, dårligere pelskvalitet og lavere kroppstemperatur. Medikamentell behandling settes i gang etter konsultasjon med veterinær. Når det gjelder kostholdet, bør man særlig sikre et passende kaloriinnhold i måltidene, slik at katten ikke utvikler overvekt eller fedme.
Selen og skjoldbruskkjertelen
Et annet grunnstoff som er viktig for normal skjoldbruskkjertelfunksjon, er selen. Det spiller en rolle i omdannelsen av T4 til T3 og inngår dessuten i glutationperoksidase, et enzym med antioksidative egenskaper. Til tross for gjennomførte studier er betydningen av selen i patogenesen ved hypertyreose – på samme måte som for flavonoider – fortsatt ikke avklart. Katten kan få selen gjennom matvarer som innmat (lever og nyrer), sjøfisk, muskelkjøtt og egg.
Sink – nødvendig for hormonproduksjonen
Sink er et sporstoff som er nødvendig både for syntesen av skjoldbruskkjertelhormoner og for omdannelsen av dem til aktiv form. Det er svært viktig å sikre tilstrekkelig tilførsel ved både hypotyreose og hypertyreose, fordi disse sykdommene ofte ledsages av pelsproblemer, og sink har en gunstig effekt på hudens og pelsens tilstand. Sink finnes i muskelkjøtt, innmat (lever), egg (eggeplomme) og sjømat.
Protein har også betydning
Som vi vet, er protein nødvendig for mange av kattens kroppsfunksjoner. Det har også betydning for skjoldbruskkjertelens funksjon. Vi må særlig sørge for et passende proteininnhold i måltidene dersom vi setter sammen et kosthold for en katt med hypertyreose. Stoffskiftet er da betydelig høyere, noe som kan føre til tap av muskelmasse og nedsatt muskelfunksjon. De største mengdene protein tilføres naturligvis gjennom kjøtt, innmat og fisk.
Kilder:
- van Hoek, I., Hesta, M., & Biourge, V. (2015). A critical review of food-associated factors proposed in the etiology of feline hyperthyroidism. Journal of Feline Medicine and Surgery, 17(10), 837–847.
- Edinboro, C. H., Scott-Moncrieff, J. C., & Glickman, L. T. (2010). Feline hyperthyroidism: Potential relationship with iodine supplement requirements of commercial cat foods. Journal of Feline Medicine and Surgery, 12(9), 672–679. https://doi.org/10.1016/j.jfms.2010.07.011
- Mirowski, A. (2018, 14 marca). Selen w żywieniu psów i kotów. Magazyn Weterynaryjny.
- Gójska-Zygner, O., & Gajger, J. (2021). Objawy chorobowe u kotów leczonych z powodu nadczynności tarczycy. Część I. Patofizjologia i choroby współistniejące. Życie Weterynaryjne, 96(5), 324–331.