Både mangel på og overskudd av kalium i kroppen kan være farlig for kattens helse. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å bare påvise en forstyrrelse for å begynne med tilskudd. Det beste er først å gjennomføre diagnostiske undersøkelser, som blodprøver (elektrolytter og nyreverdier, og noen ganger også hormonnivåer) samt EKG. Deretter kan egnede preparater gis i samsvar med veterinærens anbefalinger. I denne artikkelen fokuserer vi på sykdommer som er forbundet med hypokalemi, det vil si for lavt kaliuminnhold i blodet.
Kaliummangel – når kan det oppstå?
Kaliummangel er et tema som svært ofte tas opp i forbindelse med hjemmelaget BARF-fôring. Dette skyldes at et kosthold som ikke er riktig balansert med hensyn til kaliuminnholdet, kan føre til forstyrrelser i nyrefunksjonen. Det er ikke nok å vite at kjøtt og innmat er de viktigste kaliumkildene, fordi den endelige andelen kalium i det sammensatte kostholdet kan variere avhengig av typen kjøtt og innmat, forholdet mellom de enkelte ingrediensene og tilskuddene som brukes. Forholdet mellom natrium og kalium er svært viktig. Kaliummangel skyldes ikke alltid et feil sammensatt kosthold. Den kan også oppstå som følge av økt utskillelse av elektrolytten i urinen (for eksempel ved kronisk nyresvikt) eller på grunn av langvarig diaré eller oppkast. Hypokalemi påvises også ofte når katten generelt spiser for lite (for eksempel på grunn av appetittløshet, stress eller sykdommer i mage-tarm-kanalen). Feil beregning av tilskuddsdosen er også farlig. For å supplere kosten med kalium brukes som regel kaliumsitrat, kaliumglukonat eller kaliumklorid. Husk å ta hensyn til mengden av de øvrige elektrolyttene og nøye beregne innholdet av rent, elementært kalium i preparatet som velges (1 g kaliumglukonat er ikke det samme som 1 g rent kalium). Tilskudd til katter med nyresykdom gis med regelmessig kontroll av kaliumkonsentrasjonen ved hjelp av blodprøver.
Hypokalemisk polymyopati
Hypokalemisk polymyopati er ofte en følge av kaliummangel i kroppen. Hos syke katter ses generell svakhet samt stivhet og smerter i skjelettmuskulaturen. Dette fører til motvilje mot å hoppe opp på forhøyede steder og mot å bevege seg. Et annet karakteristisk symptom er ventrofleksjon av nakken, der nakken bøyes ned mot brystet. En alvorlig form av sykdommen kan føre til lammelse av respirasjonsmuskulaturen. Årsakene omfatter ikke bare kaliummangel i kosten, men også hypertyreose, hyperaldosteronisme, langvarig diaré eller oppkast, tilførsel av for store væskemengder og diuretika som fører til kaliumtap. Tilstanden oppstår som regel sekundært til kronisk nyresykdom, når dyret mister store mengder kalium gjennom urinen.
Hypokalemisk nefropati
Hvis kaliummangelen i kroppen vedvarer over lengre tid, kan det oppstå forstyrrelser i nyretubuli og til og med forandringer i nyrevevet. Det kan ses tubulointerstitiell nefritt og nedsatt nyrefunksjon (hypokalemisk nefropati), ofte i forbindelse med en kost som inneholder stoffer som forsurer urinen.
For lite kalium = hjerteproblemer?
Kalium er en elektrolytt som er nødvendig for normal aktivitet i hjertemuskelen. Ved kaliummangel er det observert forandringer på EKG som tyder på forstyrrelser i hjerterytmen.
Kalium er også viktig for fordøyelsessystemet
Som tidligere nevnt er kalium nødvendig for at musklene skal fungere normalt. I tillegg til skjelettmuskulaturen og hjertemuskelen påvirker det også den glatte muskulaturen i fordøyelsessystemet. En for lav konsentrasjon kan derfor føre til nedsatt tarmmotilitet og påfølgende forstoppelse, nedsatt appetitt og generell svakhet.
Som vi ser, er ikke et feilbalansert kosthold den eneste årsaken til kaliummangel. Kostholdet er likevel en svært viktig faktor for å opprettholde elektrolytt- og syre-base-balansen samt normal funksjon i muskelsystemet.
Kilder
- DiBartola, S. P. (2001). Management of hypokalaemia and hyperkalaemia. Journal of Feline Medicine and Surgery, 3(4), 181–183. https://doi.org/10.1053/jfms.2001.0147
- Dow, S. W., LeCouteur, R. A., Fettman, M. J., & Spurgeon, T. L. (1987). Potassium depletion in cats: Hypokalemic polymyopathy. Journal of the American Veterinary Medical Association, 191(12), 1563–1568. https://doi.org/10.2460/javma.1987.191.12.1563
- Dow, S. W., Fettman, M. J., Smith, K. R., Hamar, D. W., Nagode, L. A., Refsal, K. R., & Wilke, W. L. (1990). Effects of dietary acidification and potassium depletion on acid-base balance, mineral metabolism and renal function in adult cats. The Journal of Nutrition, 120(6), 569–578. https://doi.org/10.1093/jn/120.6.569
- Williamson, B. (2026). Feline hypokalemic polymyopathy. MSD Veterinary Manual. Merck & Co., Inc.