Tilbake til kunnskapsbasen

Vitamin D (Kolekalsiferol) i kostholdet til hunder og katter

En kort veiledning om betydningen av Vitamin D (Kolekalsiferol) i ernæring for hunder og katter.

Vitamin D (Kolekalsiferol)

Dette er en fettløselig vitamin. I kroppen fungerer den som et kraftig hormon, og dens hovedoppgave er å styre kalsium- og fosforbalansen — uten denne vil ikke kalsium absorberes fra tarmen til blodet, og skjelettet og tennene vil ikke kunne mineraliseres korrekt [1]. Verken hunder eller katter kan produsere vitaminet effektivt i huden ved hjelp av sollys (slik mennesker kan) — de må få det tilført gjennom kosten [2]. Hos begge arter er det ekstremt lett å forårsake farlig forgiftning (f.eks. ved inntak av kosttilskudd beregnet for mennesker).

Forekomst: Tran, fet sjøfisk (laks, sild, brisling, sardin, makrell), og i mindre grad eggeplommer og lever. Merk: Muskelkjøtt, bein og hvit fisk (torsk, sei) inneholder praktisk talt ikke vitamin D, og fiskeolje fra fiskekjøtt (f.eks. lakseolje) er ikke tran — den gir omega-3, men dekker ikke behovet for vitamin D [1]. Det tryggeste verktøyet for en nøyaktig balansering er et rent D3-tilskudd (kolekalsiferol, ikke D2/ergokalsiferol, som dyr utnytter dårlig) [3].

Mangel: Snikende — symptomer utvikler seg først etter 3–6 måneder med fôring uten kilder til vitamin D, fordi kroppen lagrer reserver i fettvev og lever [4]. Det forårsaker rakitt (hos voksende dyr), osteomalasi og patologiske brudd (hos voksne), samt syndromet "gummi-kjeve". Dette er et vanlig problem i dårlig balanserte hjemmelagde dietter basert utelukkende på kjøtt og bein, uten fet fisk eller tilskudd — hos katter oppstår dette ofte i kombinasjon med kalsiummangel, noe som akselererer nedbrytningen av skjelettet.

Overskudd: Lagres i kroppen og er ekstremt giftig — sikkerhetsmarginen er svært smal. Det forårsaker hyperkalsemi og farlig forkalkning av bløtvev (nyrer, hjerte, blodkar), økt tørste, oppkast og apati [5]. Den vanligste årsaken i praksis er ikke en enkeltstående stor dose, men kronisk overlapping av kilder — fisk + premiks med D3 + tran + separat D3-tilskudd. Mange premikser inneholder D3-doser beregnet for dietter uten fisk.

Artsforskjeller

Hos hunder fungerer ikke den kutane (hudbaserte) D-vitaminsyntesen i praksis — nivået av forstadiet (7-dehydrokolesterol) i huden er for lavt [2]. Hos katter er mekanismen enda mer blokkert: høy aktivitet av enzymet som bryter ned forstadiet gjør at syntesen ikke skjer i det hele tatt [3]. Turer i solen og det å ligge i vinduskarmen er hyggelig, men det gir ikke vitamin D til noen av artene.

Det er spesielt lett å overdosere en katt — den er liten, og kosttilskudd har ofte "menneskelige" doseringer, så én dråpe for mye utgjør en større forskjell enn hos en stor hund. Hyperkalsemi fra for mye D rammer primært nyrene hos katt, som allerede er et svakt punkt for arten, spesielt hos eldre katter og raser som er disponert for kronisk nyresykdom [4]. Hvis katten din har nyresykdom, må du ikke gi D-vitamintilskudd på egen hånd — dette krever konsultasjon med veterinær.

Interaksjoner

Vitamin D, kalsium og fosfor danner et sammenkoblet system — uten riktig Ca:P-forhold vil ikke engang en ideell dose D fungere, og omvendt [6]. Tran tilfører samtidig vitamin A — hvis man har lever i dietten, er det lett å få for mye A når man prøver å justere D; rent D3-tilskudd er tryggere i så måte.

Normer

NRC 2006: hund RA = 136 IU/1000 kcal ME, SUL = 800 IU/1000 kcal; katt RA = 70 IU/1000 kcal ME, SUL = 7520 IU/1000 kcal [1]. FEDIAF oppgir et maksimum på 7500 IU/1000 kcal [7].

Kilder

  1. National Research Council (NRC) (2006). Nutrient Requirements of Dogs and Cats, kapittel 5 — fettløselige vitaminer. https://nap.nationalacademies.org/catalog/10668/nutrient-requirements-of-dogs-and-cats
  2. How KL, Hazewinkel HAW, Mol JA (1994). Dietary vitamin D dependence of cat and dog due to inadequate cutaneous synthesis of vitamin D. Gen Comp Endocrinol 96:12-18. https://doi.org/10.1006/gcen.1994.1154
  3. Morris JG (1999). Ineffective vitamin D synthesis in cats is reversed by an inhibitor of 7-dehydrocholesterol-Δ7-reductase. J Nutr 129(4):903-908. https://doi.org/10.1093/jn/129.4.903
  4. Parker VJ, Rudinsky AJ, Chew DJ (2017). Vitamin D metabolism in canine and feline medicine. JAVMA 250(11):1259-1269. https://doi.org/10.2460/javma.250.11.1259
  5. Vecchiato CG, Delsante C, Galiazzo G et al. (2021). Cholecalciferol (Vitamin D3) Toxicity Observed in Five Cats. Front Vet Sci. https://doi.org/10.3389/fvets.2021.707741
  6. Stockman J, Villaverde C, Corbee RJ (2021). Calcium, Phosphorus, and Vitamin D in Dogs and Cats: Beyond the Bones. Vet Clin North Am Small Anim Pract 51(3):623-634. https://doi.org/10.1016/j.cvsm.2021.01.003
  7. FEDIAF (2021). Nutritional Guidelines for Complete and Complementary Pet Food for Cats and Dogs. https://europeanpetfood.org/self-regulation/nutritional-guidelines/