Tiamin (vitamin B1) tilhører gruppen vannløselige vitaminer. Det lagres ikke i tilstrekkelige mengder i kattens kropp og må derfor tilføres regelmessig gjennom fôret. Slik unngår man at alle reservene brukes opp; de kan være uttømt i løpet av bare et par uker. Ikke alle former for tiamin i kroppen er grundig kartlagt, men enkelte kommersielle kattefôr har blitt tilbakekalt på grunn av for lavt innhold. Dette understreker hvor viktig vitaminet er.
Hvilken rolle spiller tiamin?
Tiamin er et svært viktig vitamin i kattens kosthold, og mangel kan føre til alvorlige, helsetruende følger som ofte er varige. I form av TDP (tiamindifosfat) deltar det i karbohydratstoffskiftet og syntesen av nukleotider. Det bidrar også til at nervesystemet fungerer normalt, trolig både i fri form og bundet til fosfatgrupper.
Hvilke matvarer inneholder tiamin?
Katter danner ikke tiamin selv, så vi må tilføre det gjennom fôret. Det er fastslått at deres daglige behov er to til fire ganger større enn hunders. Dette henger sammen med stoffskiftet, men de nøyaktige årsakene til forskjellen er ennå ikke kartlagt. De viktigste kildene til tiamin i et BARF-kosthold er hjerter fra storfe, fjærfe og lam. Det finnes i noe mindre mengder i svinekjøtt, lever, eggeplommer og ølgjær. Vær særlig forsiktig med rå fisk av enkelte arter, som karpe, sild og makrell. De inneholder enzymet tiaminase, som bryter ned tiamin. Et for høyt inntak av disse fiskene kan derfor føre til mangel. Dette kan unngås ved å velge fisk uten tiaminase (f.eks. laks, ørret, torsk eller kveite), eller ved å varmebehandle fisken (koke den). Frysing inaktiverer ikke tiaminase.
Hva med tilberedning?
Tilberedning fører til tap av vitamin B1 fordi det er følsomt for høye temperaturer. Hvor mye tiamin som går tapt, avhenger av temperaturen, tilberedningstiden og tilberedningsmetoden. Noe kan gå over i kokevannet, så det er lurt å ikke helle det ut, men heller ha det i kattens skål. Alt dette må – i tillegg til behovsverdiene fra FEDIAF og NRC – tas med i beregningen når måltidets tiamininnhold fastsettes.
Hvordan unngår man mangel?
Tiamin lagres ikke i kroppen i tilstrekkelige mengder, og et overskudd skilles ut i urinen. Den viktigste måten å forebygge mangel på er derfor å tilføre det regelmessig gjennom fôret. Ved hjemmelaget kost bør man også være oppmerksom på antitiaminforbindelser (tiaminantagonister) i de enkelte ingrediensene. De endrer tiaminets kjemiske struktur og inaktiverer det. De kan være av både syntetisk og naturlig opprinnelse. Tiaminaser, som er enzymer, er eksempler på slike forbindelser. Som nevnt ovenfor finnes de i enkelte fiskearter, men også i utvalgte krepsdyr og bakterier. Varmefølsomheten deres varierer, så selv etter tilberedning kan man ikke alltid være sikker på at de er 100 % inaktivert. Regelmessig fôring med slike produkter kan føre til tiaminmangel. Svovelforbindelser omdanner på sin side tiamin til tiamindisulfid, som har lav biotilgjengelighet. Derfor bør man være forsiktig med kjøtt konservert med sulfitter. Studier har vist at proteiner og fett i kostholdet reduserer det metabolske behovet for vitamin B1 mer enn karbohydrater gjør. Dette skyldes trolig tiaminets rolle i karbohydratstoffskiftet og det økte behovet i sitronsyresyklusen (under nedbrytningen av karbohydrater fra fôret). Katten får heller ikke den anbefalte regelmessige dosen tiamin dersom det samlede fôrinntaket reduseres, for eksempel ved anoreksi eller hyporeksi. Symptomer på tiaminmangel omfatter synstap, utvidede pupiller uten reaksjon på lys, koordinasjonsforstyrrelser, skjev hodestilling, ataksi og kramper samt nedsatt appetitt og apati. Laboratoriestudier har også påvist vevsforandringer, som nekrose i hjernevevet og blødninger i periferien.
For mye tiamin
Med et naturlig og godt balansert BARF-kosthold risikerer ikke katten å få for mye tiamin. Et eventuelt overskudd filtreres fortløpende av nyrene og skilles ut i urinen.
Kilder
- Moon, S.-J., Kang, M.-H., & Park, H.-M. (2013). Clinical signs, MRI features, and outcomes of two cats with thiamine deficiency secondary to diet change. Journal of Veterinary Science, 14(4), 499–502.
- Kritikos, G., Parr, J. M., & Verbrugghe, A. (2017). The role of thiamine and effects of deficiency in dogs and cats. Veterinary Sciences, 4(4), Article 59.
- National Research Council (2006). Nutrient Requirements of Dogs and Cats, kap. 6. National Academies Press.
- Hilker DM, Peter OF (1966). Thiaminase in Fishery Products: A Review.