Karbohydrater

Verken hund eller katt har et fysiologisk behov for karbohydrater – kroppen produserer all glukosen den trenger selv fra proteiner og fett gjennom glukoneogenese [1]. Derfor er spørsmålet i BARF ikke «om i det hele tatt», men «hvilke og hvor mye». Og her ligger kjernen: gulrot og ris er metabolsk sett to forskjellige verdener. Begrepet «totale karbohydrater» omfatter tre helt ulike fraksjoner:

Stivelse og fordøyelige sukkerarter – brytes ned enzymatisk, øker blodsukkeret og gir kalorier (ris, søtpotet, potet, erter, bananer).
Løselig fiber – fermenteres av bakterier i tykktarmen til kortkjedede fettsyrer (SCFA), som gir næring til tarmen; har en prebiotisk rolle (gresskar, psylliumfrø). Mer i artikkelen Fiber.
Uløselig fiber – fermenteres ikke, øker avføringsmassen (cellulose, skall, stilker).

20 g karbohydrater fra gresskar og spinat består hovedsakelig av fiber og vann – de er nesten energimessig nøytrale. 20 g fra ris er stivelse som øker blodsukkeret. Se alltid på kilden, ikke bare på tallet.

Artsforskjeller: Hunden har i løpet av domestiseringen utviklet flere kopier av genet for bukspyttkjertel-amylase enn ulven, og tåler moderate mengder stivelse [2]. Katten, som er en obligat kjøtteter, er metabolsk sett langt dårligere tilpasset: den har en konstant aktiv glukoneogenese, minimal aktivitet av glukokinase i leveren og svak regulering av blodsukkeret etter måltider. En naturlig diett for en katt inneholder under 2 % karbohydrater i tørrstoffet [3].

Hvor finnes det: I grønnsaker, frukt og eventuelle stivelsestilsetninger. Grønnsaker med lavt stivelsesinnhold (squash, spinat, agurk) er nesten energimessig nøytrale; gresskar og gulrot gir noe sukker; søtpotet, ris og potet gir reelle kalorier fra stivelse. Hunden fordøyer ikke cellulose – rå, ikke-moste grønnsaker passerer ufordøyd, så de må moses eller kokes lett.

Mangel: Eksisterer ikke. En diett bestående kun av kjøtt, bein og innmat uten grønnsaker er fullstendig korrekt for både hund og katt – kalkulatoren bør ikke gi varsel ved null prosent karbohydrater [1]. Det eneste nisjeunntaket er ekstremt aktive sportshunder, hvor trenere legger til 5–10 % stivelse på dager med størst belastning.

Overskudd: Kronisk overskudd av stivelse og sukker fremmer fedme, insulinresistens, løs avføring og uønsket fermentering i tarmen. Hos katter er det farligere – det er en anerkjent risikofaktor for diabetes type 2; mange katter med diabetes oppnår remisjon etter overgang til en rå, lavkarbo-diett [3]. Men den største risikoen med karbohydrater ligger ikke i dem selv, men i hva de fortrenger: hver prosent med grønnsaker er en prosent mindre kjøtt, innmat og fett – og dermed mindre hemjern, sink, taurin, B-vitaminer og omega-3.

Prioriteringsrekkefølge

Karbohydrater er et underordnet tema. Før du optimaliserer disse, sjekk mineralbalansen (kalsium, fosfor, jod, sink), fettbalansen (omega-6:3), proteiner og vitaminer. En sunn, aktiv hund tåler 5–15 % grønnsaker og frukt, men mange hunder får ingenting og fungerer utmerket. For katter er målet maksimalt 3–5 % karbohydrater i tørrstoffet, og 0 % er fullstendig fysiologisk. Gresskar og psylliumfrø er de beste verktøyene ved tarmproblemer – uten betydelige mengder stivelse.

Kilder

National Research Council (NRC) (2006). Nutrient Requirements of Dogs and Cats — ingen spesifikt behov for karbohydrater hos hunder og katter. National Academies Press. https://nap.nationalacademies.org/catalog/10668/nutrient-requirements-of-dogs-and-cats
American Veterinary Medical Association (2019). Role of carbohydrates in the health of dogs. JAVMA 255(5):546. https://avmajournals.avma.org/view/journals/javma/255/5/javma.255.5.546.xml
Verbrugghe A, Hesta M (2017). Cats and Carbohydrates: The Carnivore Fantasy? Veterinary Sciences 4(4):55. https://doi.org/10.3390/vetsci4040055
Hand MS, Thatcher CD, Remillard RL, Roudebush P, Novotny BJ (2010). Small Animal Clinical Nutrition, 5th Edition. https://www.markmorrisinstitute.org/sacn5.html