Tilbake til kunnskapsbasen

Kobber - Cu i kostholdet til hunder og katter

En kort veiledning om betydningen av Kobber - Cu i ernæring for hunder og katter.

Kobber - Cu

Nødvendig for dannelse og aktivitet av røde blodceller, og fungerer som en kofaktor i mange biokjemiske reaksjoner. Uten kobber vil ikke jern bli korrekt inkorporert i hemoglobinet — en hund eller katt med kobbermangel kan ha anemi selv ved tilstrekkelig jerntilførsel [1]. Kobber er også ansvarlig for pigmentering av hud og pels (melaninproduksjon) og, gjennom enzymet lysyloksidase, for dannelsen av kollagen og elastin — det vil si helsen til bindevev, ledd, blodkar og korrekt sårheling [2]. Dette er et næringsstoff som krever beregning, ikke øyemål: to dietter med identisk prosentandel lever kan ha vidt forskjellige kobberverdier.

Forekomst: Lever fra pattedyr — først og fremst storfe og lam. Kyllinglever inneholder mange ganger mindre kobber og er i seg selv nesten aldri tilstrekkelig. Omtrent 5–7 % storfelever eller lammelever dekker vanligvis behovet [2].

Mangel: Mangel forekommer sjelden ved et balansert kosthold med kjøtt og innmat. Det er vanligst i dietter basert på fjærfe uten storfelever eller lammelever, samt som følge av absorpsjonsforstyrrelser forårsaket av overskudd av sink, kalsium eller vitamin C. Symptomer: pels som blir rustrød og falmer (spesielt hos mørke hunder — sort går over i en rustrød nyanse), anemi som ikke forsvinner ved jerntilskudd, samt dårligere sårheling [1].

Overskudd: Hos de fleste friske hunder og katter blir et lite overskudd effektivt fjernet av leveren og skilt ut via gallen. Kobber akkumuleres imidlertid i leveren, og kronisk overskudd skader den i det stille, uten tidlige symptomer (kobberhepatopati) [3].

Artsforskjeller og disponerte raser

Enkelte hunderaser har en genetisk disposisjon for å lagre kobber i leveren. Et klassisk eksempel er bedlington terrier med en mutasjon i COMMD1-genet, som hindrer korrekt utskillelse av kobber [4]. Labrador retriever, dobermann, West Highland white terrier og dalmatiner er også disponerte [5]. Hos disse rasene er det fornuftig med periodisk overvåking av leververdier (ALT, ALP, bilirubin), å holde seg til den nedre grensen for kobbertilførsel, og ved leversykdom — følge en diett konsultert med veterinær. Katter tolererer svingninger i kobber bedre enn hunder og har ingen kjente rasedisposisjoner for kobbertoksisitet; ved fornuftige mengder lever er overskudd lite sannsynlig hos dem [1].

Hva man bør være oppmerksom på

Sink og kobber konkurrerer om absorpsjon — overdreven tilskudd av sink kan fremkalle sekundær kobbermangel og omvendt [1]. Mer om dette i artikkelen Sink. Ved anemi må du ikke automatisk anta jernmangel — sjekk også kobber (se Jern). Hvis kalkulatoren viser kobbermangel, bør du først endre type lever til storfelever eller lammelever før du tyr til tilskudd; hvis du allerede bruker storfelever, må du ikke tilsette kobbertilskudd uten et klart behov.

Kilder

  1. National Research Council (2006). Nutrient Requirements of Dogs and Cats, Chapter 7 — Minerals. National Academies Press. https://nap.nationalacademies.org/catalog/10668/nutrient-requirements-of-dogs-and-cats
  2. Amundson LA, Kirn BN, Swensson EJ, Millican AA, Fahey GC (2024). Copper metabolism and its implications for canine nutrition. Translational Animal Science. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10787350/
  3. Center SA, Richter KP, Twedt DC, et al. (2021). Is it time to reconsider current guidelines for copper content in commercial dog foods?. JAVMA 258(4):357. https://doi.org/10.2460/javma.258.4.357
  4. van De Sluis B, Rothuizen J, Pearson PL, van Oost BA, Wijmenga C (2002). Identification of a new copper metabolism gene by positional cloning in a purebred dog population (COMMD1/MURR1). Human Molecular Genetics 11(2):165-173. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11809725/
  5. Dirksen K, Fieten H (2017). Canine Copper-Associated Hepatitis. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28063745/